#11 Barnesenteret ACDC

Dette er fortsettelsen på bloggeboken min: Et sant eventyr. I januar 2011 var det en kveld jeg ikke fikk sove. Jeg tenkte hardt på hva vi kunne gjøre for at de foreldreløse og svært fattige barna i Gombolo og området rundt skal få det bedre. 

I Gombolo og landsbyene rundt er det mange foreldreløse barn. De bor ofte hos besteforeldre og tanter som verken er i stand til eller har kapasitet til å ta seg av dem. Jeg tenkte mye på disse barna og lurte på hvilken løsning som ville være best. Vurderte å bygge barnehjem, men det er et veldig omfattende prosjekt å starte i første omgang, man må vite at man har penger til å opprettholde barnehjemmet helt til barna er store og helst etter det også.

Men en kveld jeg ikke fikk sove i januar 2011, kom det en god idé: Å bygge et barnesenter der barna kan komme på dagtid og i helger og ferier. Nesten en slags SFO. Et senter der barna kan få omsorg, mat, medisinsk hjelp, leksehjelp og alt de ikke får hjemme. Et slags utviklingssenter.

Jeg begynte å tegne og planlegge og da jeg kom til Kenya i januar 2011, besøkte jeg fire barneskoler og spurte lærerne om behovet. Det viste seg å være mange barn som kunne ha behov for et slikt tiltak.

Jeg skrittet opp 10×5 meter og foreslo et så stort bygg i bølgeblikk. Jeg og de lokale regnet på prisene og fant ut at senteret ville koste 5000 kroner. Da glemte vi å regne med dører og vinduer, så totalt kom prisen på 6500 kroner. Det tok en uke å bygge og vi fikk land av den lokale kirken. To damer ble ansatt.

Jeg hadde vel opprinnelig tenkt at dette senteret skulle være for ca. 20 barn, men over 100 barn er registrert og bruker senteret som har fått navnet ACDC: Annes Children Development Centre. Barna er enten helt eller delvis foreldreløse eller kommer fra familier som er veldig fattige.

Jeg har ikke vært og besøkt ACDC selv, men jeg har snakket med lokale og prosjektlederne som har sendt meg bilder. De sier at dette senteret har hatt en enorm betydning for barna. (A great impact!) Noen får også medisiner siden flere av barna har HIV. Vi har også kjøpt sko til barna.

Da jeg hadde 22-årsdag i april fikk barna kake. Jeg fikk en sms der prosjektlederen sa at ingen av disse barna hadde spist kake i hele sitt liv! Tenk på det.

På tre måneder sier prosjektlederne at barna ikke er til å kjenne igjen. Jeg gleder meg til å besøke dem.

Alle barna fikk sko i mai 2011, de hadde ikke sko fra før - her tester de om skoene passer

Barna gjør lekser sammen og får hjelp

Damene som jobber på ACDC

Tenk at det er mulig å gjøre en så stor forskjell i så mange barn sitt liv, med så lite ressurser. Siden dette første barnesenteret har vært en suksess håper jeg og prosjektlederne i Kenya at vi etter hvert skal få inn penger til å lage mange flere av samme typen. Behovet er stort!

Når disse barna blir store er kanskje ACDC noe de aldri vil glemme – det stedet der noen tok vare på dem og ga dem mat hver dag. Takk til de som har støttet ACDC! Hvis noen vil være med å sponse flere slike – ta kontakt!

Postet i Bloggebok
En kommentar på “#11 Barnesenteret ACDC
  1. Det er en svært meningsfylt :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>