#9 En siste bønn om vann – del 2

Dette er fortsettelsen av bloggeboken min: Et sant eventyr:

Juli 2010: Jeg kom til Kenya. Det var de lokale i Gombolo som sa de trengte å bore en brønn, så året før hadde vi leid inn en geolog for å lete etter vann på skolen. Jeg hadde med meg rapporten hans som viste at det var vann 160 meter ned i bakken.

Naturlig nok kunne ikke jeg så mye om å bore brønner. Men både her hjemme og der nede i Kenya stilte jeg mange spørsmål til ulike folk som hadde litt peiling. Da jeg var yngre ble jeg mobbet av klassekameratene mine fordi jeg stilte så mange spørsmål, men det er ikke så dumt. Folk jeg snakket med sa at det å bore etter vann er en risikosport. Ihvertfall i så tørre områder som Øst-Kenya. Hvis man borer og ikke finner vann taper man alle pengene. Jeg var redd for å måtte komme hjem til Norge og fortelle at alle pengene folk hadde gitt havnet i Kenyansk jord. Det var bare meg folk her hjemme kunne skylde på. Jeg hadde ikke noe stort rødt kors å gjemme meg bak! Ansvaret hvilte på meg. Det var tungt å bære.

Jeg og de tre som har ansvaret for prosjektene i Gombolo møtte fire forskjellige boreselskaper. Vi stilte mange spørsmål. Sammen valgte vi det som gav best inntrykk. Første spørsmål jeg fikk fra boreselskapet var: Vil du ha plast- eller stålrør? Jeg hadde ikke peiling. Så fikk jeg en oversikt over alt som skulle ned i brønnen. Casings. Gravel packs. Pumpe… Jeg prøvde å forstå.  Jeg måtte skrive kontrakt og leie inn geologer, ingeniører, målefolk, boreselskap, søke om boretillatelse, miljøtillatelse osv. Heldigvis har jeg noen veldig flinke og ressurssterke, godt voksne folk der nede som hjalp meg med alt dette. Men lille meg måtte ta avgjørelsene. Jeg satt på pengesekken.

Midt oppi alt ba jeg til Gud igjen og igjen om at vi skulle finne mer enn nok vann. Jeg bare bestemte meg for det. Mer enn nok. En ny geolog vi leide inn kom for å dobbeltsjekke at det var vann på skolen der geologen hadde målt året før og sagt det var vann. Svaret kom som et sjokk: Ikke vann. Det var nære på at vi bommet! Spenningen steg. Jeg ble fortvila. Urolig. Hva om vi ikke finner vann? Hva skal jeg si? Det var ikke lett. Mer enn nok vann, jeg hadde bestemt meg for saken og sa til Gud at siden pengene kom inn på en så merkelig måte fikk han hjelpe oss igjen.

Den nye geologen fikk en utrolig godhet for området, han sa han ikke skjønte hvorfor. Han kom tilbake med et helt team. De lette mange kilometer rundt. Så kom beskjeden: Et annet sted, 1,5 km unna skolene i Gombolo viste målingene mye vann. Det var på privat eiendom. Vi måtte skrive kontrakt med eier for å få lov til å bore. Hun kunne ikke lese eller skrive, så en betrodd svigerdatter oversatte for henne og hun signerte med fingeravtrykket sitt!

Så var vi igang, anbefaler filmen på det sterkeste, dette er det største øyeblikket i mitt liv, jeg kan ikke beskrive det:

3. August 2010:

En mann på 50 år kom gråtende bort til meg og sa at dette var det største som hadde skjedd i landsbyen i hele hans liv. Vi fant vann! Mer enn nok! Det var så mye vann at ikke bare Gombolo, men også to andre landsbyer (Momboni og Khadangadhini) kunne få vann! Mer enn nok. Jeg visste det, det skulle gå.

I april 2011 hadde jeg endelig nok penger til å legge rør så den tredje landsbyen fikk vann, så nå har 8700 mennesker med tre barneskoler og en videregående skole fått rent og tilgjengelig vann. Det er stort! Alle kan gjøre en forskjell. Man må bare bestemme seg for det og prøve alt man kan.

Her er en av flere vannstasjoner i Gombolo. For å betale for bensin og vedlikehold må befolkningen betale 2 øre for en kanne med 20 L vann

Samtidig med dette skjedde det mye annet spennende, så følg med i neste blogg!

Postet i Bloggebok, Uncategorized
6 kommentarer på “#9 En siste bønn om vann – del 2
  1. Ivar Urdalen sier:

    Utrolig innspirerende lesing Anne!! Stå på ;) Utrolig bra at du har dokumentertet dette med video ;) Gleder meg til neste del av bloggeboken!

  2. Andreas Benestad sier:

    Hurra! Selv om dette var en stund siden nå, var det fortsatt en stor opplevelse å se.
    Takk, Anne.

  3. Malin sier:

    Fantastisk! 8700 mennesker forsynt med vann, det er bra det finnes folk som deg som kan inspirere oss som ikke ennå har fått fingeren ut :) Jeg ble virkelig rørt!

  4. paulina sier:

    i was so amazing when i go through your blog, so interesting to see that there are some people who think about other, keep it up for what your doing
    am Pauline from Tanzania in study in Norway

  5. Tom Egill Tobiassen sier:

    Utrolig flott! Inspirerende og rørende! Gratulerer så masse!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>