Min historie, min drøm

Hei og velkommen til bloggen min! Jeg heter Anne Louise Hübert, er fra Oslo, bor i Oslo og studerer i Oslo (og litt i Bergen). Jeg er 22 år og er en jente med mye humør, kreativitet og engasjement.

Da jeg var 19 år og hadde fullført skolen og russetiden, var jeg superklar for å dra ut i verden! Jeg hadde snakket mye om fattigdomsbekjempelse som engasjert ungdomspolitiker, men hadde egentlig aldri møtt et fattig menneske… Jeg ville ut å se verden, føle fattigdommen på kroppen. Så jeg kjøpte jorden-rundt-billett, pakket sekken og dro alene ut i den store verden.

På turen kom jeg til en landsby som skulle vise seg å endre livet mitt! Barna i Gombolo hadde ikke mat og det kostet bare 50 øre å gi dem et skolemåltid. Jeg hadde ikke så mye penger, men jeg hadde en mobil og kunne ringe og sende sms hjem…

Dette var starten på noe mye større enn jeg – i min villeste fantasi – kunne forestille meg!

Nå, tre år senere, har flere tusen folk (10 landsbyer) fått det mye bedre, bare fordi jeg har fortsatt å bruke de enkle hjelpemidlene jeg har hatt tilgjengelig og med det hjulpet folk til å hjelpe seg selv. Ikke minst fordi mange, mange her hjemme i Norge har vært med å støtte økonomisk. Vi har hatt noen fantastisk, flinke samarbeidspartnere (Samuel og Mary) som leder prosjektene i Kenya.

Alt som har skjedd er nesten vanskelig til å tro! Du kan lese mer om dette i bloggen min. I tillegg til skolemat til tørkerammede barn, har jeg i samarbeid med de lokale i landsbyen:

Boret brønner:

Startet en plantekonkurranse:

Designet MOREMBO-vesker som damene fletter:

Veskene kan kjøpes på nettsiden:

 

Startet dagsentere for foreldreløse / ekstremt fattige barn:

Vi har også satt opp drivhus på barneskolene (så de kan dyrke mat selv) og støtter nå mange skoleelever så de får gå på videregående skole.

Prosjektet vokste så stort at det ikke holdt med private bankkontoer lenger. Jeg ble omtrent tvunget til å starte min egen bistandsorganisasjon. Det hadde jeg egentlig ikke planlagt. Jeg ville bare hjelpe jeg. Men må man, så må man! Organisasjonen fikk navnet Aid in Action, og her går det jo unna i full fart.

Det siste året har jeg fått med meg et knallbra team med mennesker som deler drømmen om å lage en litt ny og original organisasjon (siden det er vi som bestemmer kan vi jo lage vår egen vri – vår egen drømmeorg).

Vi har bestemt oss for tre ting som gjør arbeidet i Aid in Action spesiell:
1. Pengene folk gir skal gå rett til prosjektene og ikke til administrasjon i Norge.
2. Vi skal gjøre verden til et bedre sted ved å hjelpe enkeltpersoner, bedrifter, familier, skoler, barnehager og andre grupper til å gjøre det samme som meg – nemlig bruke de ressursene de har til å starte prosjekter som hjelper folk i nød. Det trenger ikke bare være i Afrika, det kan like så godt være tiltak for folk som sliter her i Norge.

Målet er at Aid in Action skal koble behovene der ute tettere med folket her hjemme, og bli en organisasjon som gjør det mulig for vanlige folk å starte sitt eget barnesenter, bore en brønn osv. Behovene er jo der ute og det er mange her hjemme som ønsker å hjelpe mer enn bare å gi 200 kr i måneden til et fadderbarn.

Hovedproblemet er at man ofte ikke vet hvor man skal starte eller hvem man kan hjelpe. (Det visste ihvertfall ikke jeg, men jeg var crazy nok til å bare dra ut i verden – og hadde flaks og møtte de rette folka som gjorde det mulig å hjelpe.) Vi vil gjøre det lettere for folk å gjøre tanke om til handling (det er så mange som bare går og tenker, men aldri gjør noe!) og knytte ressurser og behov tettere sammen så det blir lett å hjelpe.

3. Vi vil bruke sosiale medier og dagens teknologi for det den er verdt. Det finnes utrolig mange smarte og gratis løsninger, ting kan gjøres effektivt og enkelt. Dessuten kan vi bruke blogg, twitter, vms og facebook for å dokumentere det som skjer så folk ser hvordan pengene deres blir brukt.

Du kan følge med her:
Twitter – annelouise89
vms – min egen TV-kanal
facebook – trykk LIKER for å følge!

Aid in Action er allerede godt i gang med å koble ressurser og behov: Elevene på Hedmarktoppen folkehøyskole og et par som skal gifte seg holder på med å starte opp barnesenter. Noen Harvard-studenter jobber med et kvinneprosjekt. Et rikt ektepar har boret en brønn. Noen bedrifter setter opp drivhus… Sånn håper vi det kan fortsette til verden ser mye bedre ut enn nå!

Min drøm? For meg selv har jeg ikke så mange drømmer, jeg studerer ernæring, medisin og økonomi og kan egentlig bli hva jeg vil her i verden… Men drømmen min er å oppfylle andres drømmer.

Egentlig bør det å oppfylle andres drømmer være «The Norwegian Dream». Hvis man har sett litt hvordan andre i verden har det, skjønner man fort at vi som er født i Norge og vesten, for det meste er fødte «lottomillionærer» – og lottomillionærer er vel ikke som andre millionærer? Det er opp til oss… Vi behøver ikke forandre verden – men vi kan! Ingen er bedre stilt til det enn oss. Mor Theresa, Mandela, Ghandi, Wilberforce, King… de var alle normale mennesker som deg og meg, men de valgte å gjøre noe med situasjonen rundt seg. Vår generasjon har utrolig store muligheter, bare tenk på datamaskinen eller telefonen du har foran deg når du leser dette. Verden er et tastetrykk unna. Og vi ser på TV hver dag at mennesker lider. Kjenner jeg blir ivrig her! (Jeg sa jeg var engasjert – gjorde jeg ikke??!)

Når jeg ikke holder på med prosjektene, er jeg med venner, går på ski, leser bøker eller bruker tid sammen med Gud.

Mitt største forbilde og venn er Jesus. Uten troen på en stor og god Gud hadde det aldri vært mulig for meg å starte så mye greier! (Tro meg, det har skjedd mye som vanskelig kan forklares uten «En der oppe»!) Troen er en naturlig del av meg og preger hele livet mitt og måten jeg tenker og handler på.

Så, her har du meg og bloggen min – håper du lar deg inspirere, provosere, utfordre og engasjere!

Anne Louise